| Finsk suomi |
|
| Brukt i |  Finland Sverige Norge Russland |
| Antall brukere | 5 233 000[1] |
| Lingvistisk klassifikasjon | Uralsk Finsk Finsk |
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet |
| Offisiell status | |
|---|---|
| Offisielt i | Finland Den europeiske union |
| Normert av | Forskningsinstituttet for Finlands språk |
| Språkkoder | |
| ISO 639-1 | fi |
| ISO 639-2 | fin |
| ISO 639-3 | fin |
| Wikipedia på finsk | |
Finsk er et uralsk språk. Det er offisielt språk i Finland og til dels Norge (kvener), men brukes også (i større eller mindre grad) i Sverige, Russland, Estland, USA og Canada. Finsk er nært beslektet med de karelske og estiske språkene. Både de uralske og de indoeuropeiske språkene hadde et komplekst system av bøyninger, men de indoeuropeiske språkene har utviklet seg til et mer analytisk system hvor komplisert grammatikk og bøyninger er erstattet av en strengere ordstilling, preposisjoner, og andre tilsvarende ord. De uralske språkene har derimot beholdt den mer sammensatte grammatikken. Finsk har dermed ca. 12 forskjellige kasuser i motsetning til norsk som bare har to til fire, avhengig av målform eller dialekt. Finsk har i tillegg et sammensatt verbsystem. Finsk er altså et syntetisk språk som bruker endelser eller suffikser for å uttrykke kasus, verbformer eller utledede ordformer, for eksempel auto (bil), eller inessiv som erstatter preposisjonen 'i': (autossa = i bilen).
rediger Referanser
Det finnes en mer utfyllende artikkel om emnet på nynorsk, som kan benyttes som kilde.