Jakas reklama 

 

Helmut Schmidt
Helmut Heinrich Waldemar Schmidt
Helmut Schmidt
Født 23. desember 1918
Religion Evangelisk-luthersk
Yrke sosialøkonom
Tysklands kansler

Helmut Heinrich Waldemar Schmidt (født 23. desember 1918) er en tysk politiker og statsmann (SPD). Han var Tysklands kansler i perioden 1974 til 1982. Før han ble kansler var han senator i Hamburg, formann for SPD-fraksjonen i Forbundsdagen, forsvarsminister og finansminister.

Innhold

rediger Bakgrunn

Han ble født i Hamburg i en protestantisk familie som sønn av to skolelærere. Hans far var utenomekteskapelig sønn av en jødisk forretningsmann, men det ble holdt skjult i familien, og ble først offentlig innrømmet av Schmidt under press i 1984, etter at journalister hadde fått rede på det av hans venn Valéry Giscard d'Estaing. I følge Schmidt skjulte han og hans far deres jødiske bakgrunn gjennom dokumentforfalskning for å unngå nasjonalsosialistisk forfølgelse.

rediger Studier og militærtjeneste

Han tok artium i 1937, ble innrullert i hæren og tjenestegjorde først ved luftskytset i Bremen. Etter en kort tid ved Østfronten ble han sendt tilbake til Tyskland i 1942, og arbeidet ved Riksluftfartsministeriet. Han giftet seg det året. I desember 1944 ble han premierløytnant og tjenestegjorde ved slutten av krigen på vestfronten. Han ble tatt som krigsfange av britene i april 1945, og ble repatriert i august samme år. Etter grunnleggelsen av Bundeswehr ble han reserveoffiser. I 1958 deltok han på en repetisjonsøvelse, og ble forfremmet til kaptein av reserven. Ved en senere repetisjonsøvelse ble han forfremmet til major av reserven.

Etter krigen studerte han økonomi og statsvitenskap i Hamburg, og fullførte sine universitetsstudier i 1949 med hovedfag i sosialøkonomi.

rediger Politisk karrière

Han ble medlem av SPD i 1946, og var leder av partiets studentorganisasjon fra 1947-48.

Han arbeidet først i statsregjeringen i Hamburg, senere for SPDs partigruppe i det nasjonale parlamentet. Han ble selv innvalgt i Forbundsdagen i 1953, og ble medlem av SPDs sentralstyre i 1957. Fra 1958 markerte han seg som atomvåpenmotstander; særlig var han motstander av atomvåpen på tysk jord (konservative politikere ivret for at den tyske hæren skulle skaffe seg atomvåpen, og USA presset på for å utstasjonere atommissiler rettet mot Sovjetunionen i Tyskland). Han mistet sitt sete i parlamentet samme år.

Fra 1961 til 1965 var han senator for innenrikssaker i Hamburg. Han høstet anerkjennelse for sin aktive rolle under oversvømmelsene i byen i 1962. I 1965 ble han igjen innvalgt i Forbundsdagen, og ble leder for SPDs fraksjon i 1967 og viseformann i partiet i 1968. Han ble forsvarsminister i den nasjonale regjeringen i oktober 1969. Fra juli 1972 til november samme år var han økonomi- og finansminister, og deretter frem til mai 1974 finansminister.

Han ble tysk kansler den 16. mai 1974 etter at Willy Brandt måtte gå av som følge av spionasjeskandalen. I motsetning til Brandt ble Schmidt regnet for å tilhøre høyrefløyen i SPD. Økonomien var hans regjerings viktigste sak, og han arbeidet særlig med å forbedre forholdet til Frankrike og Valéry Giscard d'Estaing. Økonomisk ble han regnet som tilhenger av Keynes teorier. I 1975 var han en av grunnleggerne av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa. Etter valgene i 1976 regjerte han i koalisjon med FDP. Hans politikk ovenfor den venstreekstremistiske terroren (RAF) var noen ganger usikker, men stort sett holdt han seg til en tøff, kompromissløs linje. Han gav GSG9 ordre om å stanse gisseltagningen av Lufthansaflyet «Landshut» med makt i Somalia.

Han gikk sterkt inn for NATO-ekspansjon etter den sovjetiske invasjonen i Afghanistan. Han ble gjenvalgt som kansler i november 1980.

I 1982 vant han et konstruktivt mistillitsforslag i februar, men i september forlot fire FDP-statsråder regjeringen. Etter forsøk på å fortsette som mindretallsregjering, ble han til slutt tvunget til å gå av den 1. oktober, og ble etterfulgt av Helmut Kohl.

Schmidt blir regnet for å være veltalende og intellektuell, og behersker mange språk.

rediger Senere virke

Schmidt, 2001

I 1983 ble han medredaktør av ukeavisen «Die Zeit», i 1985 administrerende direktør. Han trakk seg fra parlamentet i 1986, men forble aktiv i politisk liv; bl.a. var han en av grunnleggerne av en komité til støtte for opprettelsen av EUs økonomiske og monetære union og etableringen av den europeiske sentralbanken. Han er medlem av foreningen Atlantik-Brücke e.V. (den atlantiske broen), ærespresident for Det tysk-britiske selskap, æresformann for Deutsche Nationalstiftung, som han er en av grunnleggerne av, og ærespresident for InterAction Council, et råd av tidligere statsmenn- og kvinner, som han sammen med venner har tatt initiativet til.

I 2004 vekket han oppmerksomhet ved å kritisere tysk innvandringspolitikk og hevde idéen om det flerkulturelle samfunn var mislykket. Han spådde at verden i fremtiden kan komme til å bli rystet av sammenstøt mellom islam og vesten. Han hevdet også at de østeuropeiske landenes EU-medlemskap var kommet for fort.

Schmidt er også kjent som en stor kunstelsker, og fikk Kanzleramt i Bonn omfattende utsmykket. Han maler også selv, og samler i sine to hus i Hamburg kunstverker av en rekke kjente kunstnere. Dessuten er han en ivrig musikkelsker (spesielt Johann Sebastian Bachs musikk), og spiller orgel og klaver. Han har utgitt flere plater hvor han tolker klassiske verker, bl.a. Bachs klaverkonserter BWV 1060, 61, 63 og 65 med Christoph Eschenbach og Mozarts klaverkonserter KV 242 og 365 med Justus Frantz. Som forsvarsminister fikk han innført hærens storband.

rediger Æresbevisninger

Siden 1983 er Schmidt æresborger av hjembyen Hamburg samt av Bonn og Bremerhaven, siden 1989 av Berlin og siden 1998 av delstaten Schleswig-Holstein. I desember 2003 ble forsvarets universitet i Hamburg omdøpt til Helmut-Schmidt-Universität. Schmidt ble også utnevnt til æresdoktor ved universitetet, tilsammen har han mottatt 23 æresdoktortitler. I 1978 fikk han Theodor-Heuss-Preis for sin krisehåndtering under RAF-terroren, og i 1980 Goldman-medaljen for sin innsats for fred og menneskerettigheter. I oktober 2005 mottok han Prix des Générations fra initiativet VIVA 50plus. Som fremragende statsmann har han fremmet forståelsen mellom generasjonene, het det i begrunnelsen.

rediger Sitater

Wikiquote Wikiquote: Helmut Schmidt – Sitater

rediger Verker

rediger Litteratur

rediger Eksterne lenker

rediger Schmidts første kabinett, 16. mai 1974 til 15. desember 1976

Endringer

rediger Schmidts annet kabinett, 15. desember 1976 til 5. november 1980

Endringer

rediger Schmidts tredje kabinett, 5. november 1980 til 17. september 1982

Endringer


Forgjenger:
 James Callaghan 		 Formann for G7
 Etterfølger:
 Masayoshi Ohira 
Forgjenger:
 Willy Brandt 		 Tysklands kansler
 Etterfølger:
 Helmut Kohl 
Forgjenger:
 Hans-Dietrich Genscher 		 Tysklands utenriksminister
 Etterfølger:
 Hans-Dietrich Genscher 
Forgjenger:
 Karl Schiller 		 Tysklands finansminister
 Etterfølger:
 Hans Apel 
Forgjenger:
 Karl Schiller 		 Tysklands næringsminister
 Etterfølger:
 Hans Friderichs 
Forgjenger:
 Gerhard Schröder 		 Tysklands forsvarsminister
 Etterfølger:
 Georg Leber 
Forgjenger:
 Fritz Erler 		 Formann for SPD-fraksjonen
 Etterfølger:
 Herbert Wehner 
Forgjenger:
 Wilhelm Kröger 		 Senator for innenrikssaker i Hamburg
 Etterfølger:
 Heinz Ruhnau 
Koncertowa konta osobiste, lokaty, kredyty kreator www mieszkania poznań Kredyty konsolidacyjne