www.korzenie.molinezje.com

Wikipedia molinezje Online

---

• ca
• de
• en
• es
• fr
• it
• nl
• no
• pl
• pt
• ru
• ro
• fi
• sv
• tr
• vo

Jakas reklama 

 

Jærbanen
Lokaltog ankommer Sandnes stasjon. Foto: Hallvard Nygård
Info
Type	Jernbane
Utgangsstasjon	Stavanger stasjon
Endestasjon	Egersund stasjon
Drift
Åpnet	1878
Eier	Jernbaneverket
Operatør(er)	NSB og CargoNet
Teknisk
Lengde	74,71 km
Planoverganger	0 (siste fjernet i 2006)

Jærbanen er jernbanestrekningen mellom Stavanger og Egersund, og en del av Sørlandsbanen. Strekningen går over det flate kystlandskapet Jæren og er innom byene Stavanger, Sandnes, Bryne og Egersund. I 2005 var det 2 500 000 reisende på banen mellom Stavanger og Sandnes (278 prosent økning fra 1991)^[1].

Sørlandsbanen ble en realitet etter at strekningen fra Kristiansand til Sira ble fullført i løpet av den andre verdenskrigen og det ble sammenhengende spor til Oslo.

Innhold 1 Historie 2 Togtrafikk 3 Dobbeltspor mellom Stavanger og Sandnes 4 Stasjoner og holdeplasser 5 Referanser

rediger Historie

Jærbanen ble anlagt fra 1874 til 1878. Sporvidden var smalspor, dvs 1067 mm. I 1944 ble strekningen ombygget til normalspor, dvs 1435 mm. I 1955 ble banen flyttet fra bakkenivå til høybane gjennom Sandnes sentrum, og det ble bygget ny sentralstasjon for byen på Skeiene og hevet holdeplass ved det gamle stasjonsområdet i sentrum. I 1956 ble linjen elektrifisert. På grunn av høy lokaltrafikk ble arbeidet med å utvide linjen til dobbeltspor fra Stavanger til Sandnes sentrum startet i 2006. Ny godsterminal ble også påbegynt på Skjæveland i Sandnes.

Siste planovergang på strekningen Stavanger - Egersund ble fjernet 6. oktober 2006. Denne var ved den nye godsterminalen på Ganddal. Jærbanen er nå den lengste strekningen i Norge uten planoverganger. De gamle planovergangene har blitt suksessivt fjernet siden tidlig på nittitallet.^[2]

Jærbanen har én sidelinje, Ålgårdbanen, som går fra Ganddal til Ålgård, en distanse på 12 kilometer. Ålgårdbanen hadde passasjertrafikk fra åpningen i 1924 og til 1955, mens vanlig godstrafikk fortsatte frem til 1988. Banen er i dag stengt ved Foss-Eikeland, dvs. etter cirka tre kilometer, men også godstrafikk til/fra Foss-Eikeland er opphørt.

Ved helgen rett før 2008 ble godsterminalen ved Paradis i Stavanger stengt og utstyr ble flyttet til den nye Ganddal godsterminal. Onsdag 2. januar forlot første tog terminalen. Den offisielle åpningen av terminalen foregikk 21. januar ved statsråd Liv Signe Navarsete. Det regnes med at terminalen skal håndtere 80 000 TEU det første driftsåret.^[3][4]

rediger Togtrafikk

Trafikken på Jærbanen består av lokaltog, regiontog og godstog. Passasjertog opereres av NSB og godstrafikken av CargoNet. Lokaltogene går hver halvtime fra Stavanger til Nærbø eller Egersund. Egersund er endestasjon hver time. På grunn av arbeidet med det nye dobbeltsportet mellom Sandnes og Stavanger, stopper bare ca. annethvert tog på Jåttå holdeplass og Mariero holdeplass.

Regiontogene fra Stavanger stopper på Sandnes stasjon, Bryne og Egersund før de går videre til Moi og Sørlandsbanen. Godstogene går til og fra Ganddal godsterminal.

rediger Dobbeltspor mellom Stavanger og Sandnes

Dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes hadde start av anleggsarbeidet 23. oktober 2006^[5] og skal være ferdig i 2009^[6]. Kostnaden er på 1,5 milliarder for strekningen på 14,5 km. I tillegg til utvidelsen av selve sporene, så vil også elektrisk anlegg og lignende bli modernisert. Nåværende spor og elektrisk anlegg er over 40 år gammelt.

I forbindelse med dobbeltsporet vil det også bli bygget tre nye holdeplasser, Paradis holdeplass, Gausel holdeplass og Jåttåvågen holdeplass. Hillevåg holdeplass vil bli lagt ned. Stasjonene/holdeplassene tilrettelegges for eventuell bybane. Med det nye dobbeltsporet får Jærbanen en høyere kapasitet og kan på strekningen Stavanger–Nærbø ha fire lokaltog i timen, samt et enda hyppigere, flytende og konkurransedyktig rushtidstilbud mellom Stavanger og Sandnes. Målsettingen er å doble markedsandelen for banetrafikk over 10 år^[7].

rediger Stasjoner og holdeplasser

			Tegnforklaring
		Strandkaien havnespor, nedlagt
		Skagenkaien havnespor (1880 - ca. 1988)[8]
	0,00 km	Stavanger (1878)
		Jernbanelokket 180 m
		Kirkegårdsveien
		Stavanger driftsbanegård og godsterminal
		Fv. 427 Strømsbrua
		Hamneveien
	1,94 km	Hillevåg (1880)
		Kvalaberg verksted (1955)
		Fv. 428 Sandvikveien
		Sjøhagen
		Skretting sidespor, nedlagt
	4,00 km	Mariero (1880)
		Sørbø sidespor, nedlagt ca 1995
		Breiflåtveien
	4,71 km	Lyngnes (1957–1992)
		Nedre Lyngnesveien
		Vaulen verksted (-1955), senere sidespor, nedlagt
	5,40 km	Vaulen (1918–1965)
		Stasjonsveien
	6,30 km	Hinna (1878–1965)
	6,50 km	Jåttå (2004–2007)
		Jåttåvågen
		Jåttåvågen (2008)
		Gauselvågen
	8,46 km	Gausel (1904–1966)
		Teglverksbakken
		Gauselkneiken
		Slettestrandveien
		Forus sidespor
		Forusskogen
	9,92 km	Forus (1904–1967)
		Lurahammaren tunnel 117 m
	12,05 km	Luravika (1959–1966)
	13,06 km	Lura (1916–1966)
		Rv. 505 Strandgata
		Slynggata
		Snorres gate
		Tronesveien
		Sandnes Havn
		Langgata
		Rv. 505 Elvegata
		Gandsgata
	14,48 km	Sandnes sentrum (1955–1991)
	14,50 km	Sandnes gamle stasjon (1878–1955)
		Gamle jernbaneplass
		Sandnes havnespor
		Olav Vs plass
		Ruten ved Industrigata
	14,78 km	Sandnes (1996, Sandnes sentrum hlp. 1992–1996)	6,1 moh.
		Ruten ved Kirkegata
		Ole Bulls gate
		Gjesdalveien
		Rundkjøring, rv. 505/Høylandsgata
	15,36 km	Sandnes holdeplass (1996, Sandnes stasjon 1955–1996)
		Brueland godsterminal
		Brugata
	15,82 km	Brualand (1928-1955)
		industri
		E39 Kvelluren bru
		Hovebakken
		Sørbøbakken
		sidelinje Ålgårdbanen
	18,49 km	Ganddal (1878)
		Rv. 505 Kvernelandsveien
		industrispor Kvål
		Gang- og sykkelsti
		Ganddal godsterminal (2008)
		Skjæveland (1930)
		Figgjoelva (30 m)
		Orstad (1929)
	22,42 km	Øksnevadporten (1933)
		industrispor
	23,53 km	Engjelsvåg (1933-1966)
		industrispor
	24,84 km	Klepp (1878)
	26,79 km	Laland (1930-1966)
	27,75 km	Tumarki (1928-1957)
		industrispor, nedlagt
	28,63 km	Vardheia (1956-1966)
		Rv506 Arne Garborgs veg
	29,58 km	Bryne (1878)
		industrispor, nedlagt
		Fv223 (35 m)
	31,75 km	Kjelsholen (1930-1957)
	33,18 km	Hognestad (1879–1966)
		Håelva (ca. 60 m)
	34,23 km	Gjerdo (1929-1966)
	36,22 km	Tårland (1929-1966)
	37,68 km	Nærbø (1878)
		Fv180 (36 m)
	39,11 km	Kvia (1933-1966)
	40,98 km	Dysjaland (1933-1966)
	43,11 km	Varhaug (1878)
		Rv504 Buevegen
		Odland (1929)
		Stavnheim (1930)
	49,22 km	Vigrestad (1878)
		Hogstad (1937)
		Stokkaland (1930)
	54,17 km	Brusand (1879)
		Vauleelva (21 m)
		Rv44
		Varden (199 m)
		Varden (1956)
	58,41 km	Ogna stasjon (1878)
		Ognaåna (24 m)
		Sirevåg (222 m)
	60,36 km	Sirevåg (1879)
		Rv44
		Kroka (17 m)
		Vatnamot (59 m)
	63,12 km	Vatnamot (1879–1950)
		Rv44 Jærveien
	66,79 km	Hellvik stasjon (1878)
		Hellvik (98 m)
		Netland (218 m)
		Skadberg (108 m)
		Myklebust (179 m)
		Maurholen (596 m)
	69,23 km	Maurholen (1879–1944)
		Skjelbred (214 m)
		Fossvatn (53 m)
		Leidland (177 m)
		Launes (422 m)
		Launes bru I (34 m)
		Launes bru II (24 m)
		Eie pens (1930)
	74,71 km	Egersund (1944)	11,1 moh.
		Flekkefjordbanen
		Eideåna
	75,82 km	Egersund gamle (1878-1952)

rediger Referanser

1. ^ Jernbaneverket.no - To spor fra Sandnes til Stavanger, hentet 22. mars 2007
2. ^ Jernbaneverket.no - Jærbanen i særstilling - fri for planovergangar, hentet 22. mars 2007
3. ^ Logistikk-ledelse.no - Ny godsterminal i vital region, hentet 29. desember 2007
4. ^ Jernbaneverket.no - Klart for drift på Ganddal godsterminal i Rogaland, hentet 29. desember 2007
5. ^ Jernbaneverket.no - Anlegget i gang Sandnes - Stavanger, hentet 22. mars 2007
6. ^ Jernbaneverket.no - To spor fra Sandnes til Stavanger, hentet 22. mars 2007
7. ^ [1]
8. ^ L-17-135 Stavanger. Johan Ottesens fotoarkiv. Besøkt 18. juli 2008(2008-07-18 ).