Wikipedia molinezje Online ** www.korzenie.molinezje.com **

Jakas reklama

Fürstentum Liechtenstein
Fyrstedømmet Liechtenstein


Riksvåpen	Flagg

Nasjonalt motto:

For Gud, Fyrst og Fedreland
(tysk: Für Gott, Fürst und Vaterland)

Basisdata

Innbyggernavn

Liechtensteiner, liechtensteinsk

Lokalisering

Karakteristikker

Areal
– Totalt:
– Vann:

Rangert som nr. 220
160^[a] km²
0 %

Befolkning
– Totalt:

Rangert som nr. 211
34 498^[b]

Bef.tetthet

215,61 innb./km²

HDI

0,946 (ikke rangert)

Styre

Styreform
– Fyrste:
– Statsminister:

Monarki
Hans-Adam II
Otmar Hasler

Nasjonale egenskaper

Offisielle språk

Tysk

Uavhengighet fra

Det tysk-romerske rike
1806

Valuta

Nasjonaldag

Nasjonalsang

Kart over Fyrstedømmet Liechtenstein

^a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
^b^ CIA World Factbook (9. oktober 2008)

Fyrstedømmet Liechtenstein er et lite land i fjellkjeden Alpene i Sentral-Europa mellom Sveits og Østerrike. Med sitt fjelldominerte geografi, er Liechtenstein en feriedestinasjon for mange som driver med vinteridrett, selv om det kanskje er mest kjent som et skatteparadis. Tross dette, er ikke landet veldig urbanisert, det finnes enda mange, små, karakteristiske åkrer og gårder. Liechtenstein er det minste tyskspråklige landet i verden.

rediger Historie

Utdypende artikkel: Liechtensteins historie

Fyrstedømmet er utgått fra Liechtenstein-slektens erhvervelse av herskapet Schellenberg (1699) og grevskapet Vaduz (1712). Den tyske keiser Karl VI opphøyet grevskapet og liechtensteinerne i riksfyrstestanden. Navnet Liechtenstein stammer fra Borgen Liechtenstein ved Mödling.

Da det tysk-romerske rike ble oppløst trådte fyrstedømmet Liechtenstein som suveren stat inn i Rhinkonføderasjonen og fra 1815 i det tyske forbund. Da dette ble oppløst 1866 forble det en uavhengig tysk stat, og var en av få tyske stater som ikke ble en del av den føderale staten kalt Det tyske rike i 1871. Inntil første verdenskrig var Liechtenstein sterkt forbundet med dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Etter at dette ble oppløst knyttet Liechtenstein seg sterkere til Sveits, tok i bruk deres valuta og inngikk en tollunion. Landet ble spart for annen verdenskrig på grunn av sin politiske nøytralitet. Landet har siden opplevet stor næringsmessig vekst.

rediger Politikk

Utdypende artikkel: Liechtensteins politikk

Liechtenstein er et konstitusjonelt monarki, styrt av en fyrste. Den nåværende fyrsten, Hans Adam II, etterfulgte sin far i 1989. I 2004 overlot han regjeringen av landet til sin sønn Alois, fyrstetittelen får Alois imidlertid først etter farens død. Landets parlament kalles landdagen, og består av 25 representanter valgt av folket (15 fra Oberland og ti fra Unterland). Regjeringen består av fem medlemmer.

I en folkeavstemning 1. juli 1984 gav Liechtensteins mannlige velgere med knepent flertall kvinner stemmerett i nasjonale (men ikke lokale) valg. 2370 stemte for (51.3 %), mens 2251 stemte mot. På kommunenivå fikk kvinnene stemmerett mellom 1976 til 1986, som det siste landet i Europa. De tre siste kommunene, Balzers, Triesen og Triesenberg gav kvinnene stemmerett i 1986.

I motsetning til de fleste andre konstitusjonelle monarkier, har fyrsten betydelig makt, noe som har vært gjenstand for debatt i senere år. En folkeavstemning om ny forfatning i mars 2003 gav fyrsten enda større fullmakter. Hans Adam, som bor i et stort slott på en knaus over hovedstaden Vaduz, hadde truet med at han og fyrstefamilien ville flytte sin residens til Wien (der fyrstefamilien bodde frem til 1938) hvis folket ikke stemte ja til den nye forfatningen. Avstemningen gav et stort flertall for, og bekreftet fyrstefamiliens brede popularitet i Liechtenstein.

rediger Utenrikspolitikk

Liechtenstein ble medlem av FN i 1990, og er sammen med Sveits, Norge og Island et av de fire medlemmene i EFTA. Landet er også tilsluttet EØS. Nåværende utenriksminister er Rita Kieber-Beck.

Det er en konflikt mellom Liechtenstein på den ene siden og Den tsjekkiske republikk og Slovakia på den andre siden. Konflikten vedrører konfiskeringen av jord- og skogeiendommer på rundt 1600 km², slottseiendommer, kunstsamlinger og andre verdier tilhørende fyrstefamilien og rundt 30 andre liechtensteinere av daværende Tsjekkoslovakia etter annen verdenskrig som følge av Beneš-dekretene. Som følge av at Liechtenstein var nøytral under andre verdenskrig, har Liechtenstein alltid hevdet denne konfiskeringen som rettstridig. Beneš-dekretene er fra et folkerettslig synspunkt også ugyldige. For å hindre at Liechtenstein søker erstatning som følge av forholdet, har ikke Tsjekkia og Slovakia ønsket å gi en anerkjennelse av Liechtenstein som suveren stat med tilbakevirkende kraft. Liechtenstein anerkjenner derfor heller ikke de to andre statene, noe som skapte problemer i forbindelse med EØS-utvidelsen. Tvistesaken vedrørende konfiskeringen forberedes nå, ifølge liechtensteinske myndigheter, for en behandling i Den internasjonale domstolen.

rediger Kommuner

Åker utenfor Vaduz

Liechtenstein består av to landskap (Landschaften) - Oberland og Unterland - som igjen er delt inn i elleve kommuner (Gemeinden). Oberland har totalt 22 454 innbyggere, mens Unterland har 11 409 totalt (til sammen 33 863).

Kommune	Folketall etter 2002	Landskap
Vaduz	5 038	Oberland
Balzers	4 312	Oberland
Planken	366	Oberland
Schaan	5 573	Oberland
Triesen	4 558	Oberland
Triesenberg	2 607	Oberland
Eschen	3 886	Unterland
Gamprin	1 229	Unterland
Mauren	3 516	Unterland
Ruggell	1 805	Unterland
Schellenberg	973	Unterland

rediger Geografi og klima

Utdypende artikkel: Liechtensteins geografi

Liechtenstein

Liechtenstein består for det meste av fjellandskap (Alpene), men det er også noe lavland der.

Til tross for at landet er et fjelland, er klimaet i landet forholdsvis mildt og tilsvarer omtrent klimaet i Sør-Norge. Fønvinden fører til tidlig vår og lang høst. Om sommeren ligger temperaturene gjerne mellom 20 og 28 grader, mens om vinteren går de sjelden under 15 minusgrader.

rediger Økonomi

Utdypende artikkel: Liechtensteins økonomi

Fyrsten av Liechtenstein er blant verdens rikeste statsoverhoder, og befolkningen i landet har en av de høyeste levestandarder i verden.

Liechtenstein har en viktig finanssektor. De fem største liechtensteinske bankene har omkring 1 400 ansatte, og mange internasjonale banker har også etablert seg i Liechtenstein. LGT Bank eies av fyrstefamilien. Som i Sveits beskytter landets lover bankenes rett til ikke å utlevere informasjon om sine kunder.

Mange selskaper er registrert i landet av skattemessige årsaker. Faktisk er det flere selskaper i Liechtenstein, enn mennesker. Landets industri produserer en stor del dyre spesialprodukter.

Liechtenstein benytter sveitsiske franc, men preger også egne mynter ved særlige anledninger.

Liechtenstein er et skatteparadis, hvor det hersker full taushetsplikt om samtlige bankinnskudd samt skatteforhold.

rediger Demografi

Utdypende artikkel: Liechtensteins demografi

Mindre enn to tredjedeler av befolkningen (65,8 %) er liechtensteinske statsborgere. Den utenlandske befolkningen er med 20,1 % overveiende tyskspråklig (10,8 % sveitsere, 5,9 % østerrikere, 3,4 % rikstyskere). Andre folkegrupper inkluderer italienere (3,3 %), innbyggere fra det tidligere Jugoslavia (3,3 %), Tyrkia (2,6 %), og andre utgjør 4,8 %.

75,7 % (2003) er katolikker, 10,9 % har ingen religiøs tilhørighet, 7,0 % er protestanter og 4,2 % er muslimer. Fra 1997 eksisterer det katolske erkebispedømmet Vaduz, som utgjør hele Liechtenstein.

rediger Kultur

Utdypende artikkel: Liechtensteins kultur

Til å være et så lite land har Liechtenstein et imponerende antall kunstneriske og kulturelle aktiviteter, og en blomstrende ungdomskultur. I tillegg til forskjellige kulturorganisasjoner finnes det et nytt landsmuseum, åpnet i november 2003. Det finnes også kunstmuseum, skimuseum, postmuseum, flere lokalmuseer, og i Schaan Theater am Kirchplatz. I oktober 2003 ble Kleintheater Schlösslekeller (småteateret Slottskjelleren) åpnet i Vaduz. Bandet Elis kommer fra Liechtenstein.

rediger Forsvar

Liechtenstein avskaffet militæret i 1868, men har likevel en allmenn verneplikt i sin grunnlov (§ 44). I katastrofer er militæret av Øst-Sveits (Territorialregion 4) ansvarlig.

rediger Øvrige emner

Det europeiske frihandelsforbund

Island | Liechtenstein | Norge | Sveits

EØS

Land i Europa