- Denne artikkelen beskriver musikkens historie; artikkelen musikkhistorie omhandler fagfeltet som beskjeftiger seg med studie og klassifisering av musikkens historie
Musikk finnes i alle kjente kulturer, både i fortid og fremtid, med store variasjoner mellom ulike steder og tider. Menneskeheten antas å ha oppstått i Afrika for 160 000 år siden, og å ha begynt å utvandre for 50 000 år siden; tatt i betraktning at alle kjente kulturer har musikk, er det grunn til å anta at musikk er eldre enn 50 000 år.[1]. Musikken i en gitt kultur er påvirket av alle forhold som påvirker kulturen, så som sosiale og økonomiske forhold, klima og tilgang på teknologi. Hva som knyttes til og uttrykkes gjennom musikken og i hvilke situasjoner det spilles musikk, er vidt forskjellig.
Innhold |
rediger Prehistorisk musikk
Føristorisk eller prehistorisk betegner musikk fra før skrivekunsten ble utviklet og historien nedtegnet. Den første musikken må ha blitt utviklet fra naturlige lyder og rytmer; de første musikkinstrumentene kan ha vært stemmen og hendene. Førhistorisk musikk, som før har blitt kalt primitiv musikk, betegner all musikk fra kulturer fra før lesekunsten ble utviklet. Sånn sett kan tradisjonell musikk fra Oseania og indiansk musikk betegnes som førhistorisk, men begrepet er vanligvis knyttet til det tidlige stadiet i utviklingen av europeisk musikk. Nåtidig "førhistorisk" musikk i kulturer uten opphav i Europa kalles vanligvis folkemusikk eller tradisjonell musikk.
rediger Oldtidsmusikk
Med skrivekunsten sluttet førhistorien. Musikken fra perioden som fulgte, kalles oldtidsmusikk. Den eldste kjente nedskrevne sangen er skrevet i kileskrift, og er 4000 år gammel fra Ur. Skriften har blitt tydet til å vise en harmonisk struktur som bygger på terser. Oldtidsmusikken utviklet seg i mange forskjellige kulturer, i India, Kina, Persia, antikkens Hellas, antikkens Roma og Mesopotamia. Harmoniske strukturer, som skalaer, ble fastlagt i større og mindre grad. Systemene for å notere musikken varierte.
rediger Vestlig kunstmusikk
Den europeiske musikkhistorien kan oppdeles i følgende overordnede perioder:
- Musikk i Antikken (før år 500)
- Middelaldermusikk (ca. år 500 - 1400)
- Renessansemusikk (ca. 1400 - 1600)
- Barokkmusikk (ca. 1600 - 1750)
- Wienerklassisismen (ca. 1750 - 1815)
- Romantikken (ca. 1815 - 1915), herunder Senromantisk musikk (ca. 1875 - 1915)
- Moderne tid, herunder moderne klassisk musikk (i det 20. århundre og fremover) og populærmusikken (fra midten av det 19. århundre)
Beskrivelsen av den europeiske musikkhistorien i nyere tid må dessuten inkludere begivenheter, personer og tendenser utenfor Europa. I den forbindelsen skal nord-amerikansk musikk ses i forlengelse av den europeiske musikktradisjonen. I det 20. århundre går påvirkningen i like høy grad den motsatte veien, idet mange sjangere innenfor særlig populærmusikken i det 20. århundre har oppstått i USA (under påvirkning av både den europeiske og andre musikktradisjoner).
Antikkens og en stor del av middelalderens musikk var énstemmig, med utfoldelser i rytme og melodi, slik man hører i gregoriansk musikk. Flerstemmig sang omtales første gang rundt 850 e.Kr.[trenger referanse]. Flerstemmigheten var i første omgang kun parallelle stemmer med en kvarts eller kvints avstand. Dette er allikevel et svært viktig skille i europeisk musikk. Oppfinnelsen av notesystemet og mensuralnotasjon rundt år 1000 var også viktige for den videre utviklingen. Den musikalske kulturen som utviklet seg ved hjelp av musikknotasjon var lenge forbeholdt kirken, men ble mot middelalderens slutt til en kunstmusikktradisjon knyttet til fyrstehoff og etterhvrt borgerskapet. Denne kunstmusikken la stor vekt på flerstemmighet.
rediger Folkemusikk
Folkemusikken er naturligvis også en stor del av musikkhistorien, og har i skiftende perioder påvirket utviklingen av både den klassiske musikken og populærmusikken.
