Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.- «Venus» har flere betydninger.
| Venus | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Baneparametre | |||
| Avstand fra solen | 108.200.000 km 0,72 AU |
||
| Eksentrisitet | 0,006 | ||
| Omløpstid | 224,7 dager | ||
| Gjennomsnittsfart | 35.020 km/s | ||
| Inklinasjon | 3.394 71° | ||
| Naturlige satellitter | Ingen | ||
| Fysiske egenskaper: | |||
| Diameter ved ekvator | 12.103,7 km | ||
| Overflatens areal | 4,60 × 108 km2 | ||
| Volum | 9,28 × 1011 km3 | ||
| Masse | 4,8685 × 1024 kg | ||
| Middeltetthet | 5,204 g/cm3 | ||
| Gravitasjon ved ekvator | 8.87 m/s2 | ||
| Unnslipningshastighet | 10,2 km/s | ||
| Rotasjonsperiode | −243,0185 dager | ||
| Aksehelning | 2,64° | ||
| Overflaterefleksjon | 0,65 | ||
| Atmosfærisk trykk | 9,3 Pascal | ||
| Overflatetempratur -minst -gjennomsnitt -maks |
-45 C° 464 C° 500 C° |
||
Venus er den andre planeten fra solen i solsystemet. Planeten ligner på jorden både i størrelse og sammensetning, og blir derfor kalt jordens søsterplanet. Det ekstreme trykket, den høye temperaturen, det tette skydekket og den etsende atmosfæren, gjør utforskning av planeten problematisk. Med unntak av sola og månen, er Venus det mest lyssterke objektet på himmelen. Venus er Jordens nabo i solsystemet, og går i bane nærmere solen. Dette gjør at planeten bare er synlig fra Jorden like før soloppgang eller like etter solnedgang. I tidligere tider ble den av astronomer omtalt som Aftenstjernen og Morgenstjernen[1].
Innhold |
rediger Fysiske egenskaper
Venus har retrograd rotasjon; Solen står altså opp i vest og går ned i øst. Venus har ingen måner. Når man ser i kikkert, vil planeten vise faser som Månen, alt etter hvilken stilling den har i forhold til Jorden og Solen.
rediger Atmosfære
Venusatmosfæren er full av svovelsyredamp. Det var denne syren som ødela Vanera-landerne i løpet av minutter. Svovelet gjør også at lyset blir gult. Men til tross for det tette skydekket, når likevel lys fra solen ned til bakken, og man har et slags dagslys på planeten.
Venus er en svært varm planet sammenliknet med jorden. Dette skyldes delvis den relativt nære avstanden til sola, men hovedsakelig skyldes det den løpske drivhuseffekten. Ettersom atmosfæren er tett og massiv, har den nok varmekapasitet til å holde på varmen gjennom hele den lange natten (122 jorddøgn).
Siden planeten roterer så sakte, står solen over nøyaktig samme sted på ekvator i forholdsvis lang tid. Dette skaper en svært varm søyle helt fra den øverste atmosfæren og ned til planetoverflaten. Man tror at dette er årsak til svært store vindhastigheter i den øvre atmosfæren.
rediger Overflate
Bare ca. 10 % av sollyset når ned til overflaten, og sikten der er omkring 2 km. Fotografier av overflaten fra Venera 9 og 10 i 1975, og 13 og 14 i 1982 viser er steinet, flatt ørkenlandskap. Radarstudier viser sletter, fjellformasjoner og kratere. En fremtredende trekk ved overflaten er de to høylandsområdene Aphrodite Terra og Ishtar Terra. De er oppkalt etter henholdsvis den greske og den babylonske fruktbarhetsgudinnen, hvilket står i stil til at planeten selv har navn etter den romerske. Overflaten viser også andre iøynefallende trekk. Blant annet kan man se flere formasjoner som er av vulkansk opprinnelse.
rediger Utforskning
På grunn av den spesielle atmosfæren er det lite man kan finne ut om dens overflate fra Jorden. Flere satellitter har imidlertid blitt sendt til planeten og har kartlagt den ganske nøye.
I 1970 greide en Sovjetisk sonde å overføre data i noen få sekunder direkte fra Venus’ overflate. De sovjetiske Venera-sondene som fortsatte frem til 1983, målte blant annet et trykk på bakkenivå tilsvarende 90 ganger atmosfæriske enheter.
Venus Express er den foreløpig siste romsonden til Venus og gikk inn i bane i april 2006. Romsonden er bygd etter samme lest som Mars Express, og skal kretse rundt Venus og kartlegge den med mange ulike instrumenter.
rediger Symbolikk
Venus' symbol er det samme som man i biologien bruker for å symbolisere det kvinnelige kjønn, og ble også brukt i alkymien for å symbolisere kobber. Symbolet assosieres også med femininitet; I det gamle Roma var Venus kjærlighetsgudinnen, som har mye til felles med norrøn mytologis Frøya og Afrodite i den greske mytologien.
rediger Referanser
- ^ CAPLEX - Venus Besøkt 5. januar 2009
rediger Eksterne lenker
Denne astronomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.